3 januar satte vi kursen mot Ørland med utstyret til den første delfinalen av årets MPG. Jeg hadde egentlig bestilt opphold og bare veier i flere uker i forkant, men det ble det ikke noe av denne gangen. Så tror ikke jeg lenger trenger det glattkjøringskurset jeg skal ha i slutten av februar. He he, men kommer tilbake til dette med været.
Allerede når vi skulle tanke på "Magnus" (gamle Magnus gjestegård) følte jeg meg litt beglodd. Vi skulle fylle opp diseltankene til turen, så Michael kjørte inn til sin pumpe, og jeg kjørte etter og stilte meg i den ved siden av. Du skulle sett trynet på den gjengen som hadde pause ved bilene sine inne på stasjonen. Skulle trodd de ikke hadde sett en lastebil eller jente før.
Jeg skal innerømme at det kanskje ikke er så mange på min størrelse som kjører så store biler. Men det finnes da grenser. hehe.. Michael er ikke så stor han heller, men siden han er gutt var vist ikke det like rart.
Så var vi fremme i Vestby. Fikk lastet tralla mi og sikrett den, og var klare for å reise. Eller det var vel egentlig pappa og Andre som sikrett den, og vi andre som hjalp til med å laste den. hehe.
Da var vi i rute:) Michael øvelses kjørte med pappa noen timer, før han hoppet over i min bil for å holde meg med selskap. For nå begynte det etterhvert å bli ganske glatt, så det var bare å holde jevn fart og i allefall ikke bremse. Sånt vær var det da stedevis hele veien til vi var fremme på fergeleiet. Snø, is, sludd og haggel om hverandre. Så plutselig kom brøytebilen. Han var på vei ned bakken og jeg skulle opp. Nederst i bakken stoppet han med skjeret ute. Så jeg kom ikke frem og måtte sette ned farten. Dette endte med at jeg satt meg fast midt i bakken. Hmmm... Pappa roper "stopp, så kommer jeg og hjelper dere" over walkien, men stae meg begynner å rygge. Setter rumpa i snøfonden bak(litt skeptisk til akkurat det og tenker at jeg ikke vil ut å legge på kjetting nå), og setter bilen i første gir og kjører sakte, men sikkert opp bakken!!! Utrolig hva som går om man er sta nok og tørr å prøve. hehe. Så nå har jeg i allefall lært hvordan det er å spinne og nesten sette seg fast på glatta. Men må bare legge til at jeg hadde lagt på kjetting om jeg ikke hadde kommet opp på dette forsøket:)
På ferga oppdaget jeg at jeg hadde løst nr-skilt på bilen:( Det må ha løsna da vi kjørte i litt snø eller over en dumpel som ikke syntes under snøen. så ble litt mobbet for det. Jeg begynte å bli dyr i drift, hehe... en skrue og en lyspære har jeg vist "ødelagt" så langt. hehe... men synes ikke det er dårlig på dette halvåret i forhold til mange andre:p
Så var vi endelig på Ørland. Så var det bare å tømme bilene igjen, for denne gang. Var utrolig morsomt, alle bare tulla og fjåsa hele tiden. Så nå har vi innført en antimobbings kampanje i firma, vi kaller det nå i stede "Aktiv personalpolitikk". Så da kan vi nesten slenge hva man vil til hverandre. Med andre ord, går ikke ann å være hårsår her. hehe. Har en liten følelse om at det meste gikk ut over meg. Ikke var jeg sterk nok, jeg kunne bruke små trekasser som seng, ikke dette ned i "kurista" osv osv.. hehe.. Så må finne på noe å slenge tilbake til vi skal fylle bilene igjen.
Endelig skulle vi reise hjem. Siden vi først skulle hjem, skulle det bli deilig å komme seg til flyet og rett hjem. Hmm... men skulle det være så lett? Bilturen til fergen gikk bra, fergen gikk bra, taxituren til flyplassen gikk bra. Så vi var på flyplassen en god time før flyet skulle lette, og stemningen var på topp. Men så begynte det. "flyet til Rygge er 30 min forsinket, så ny tid er 18.30"... Noen minutter senere skulle flyet gå kl 19.00 for flyet satt værfast på Rygge. Så til slutt fikk vi lettet kl 20. Da var vi alle overtrøtte og lattermilde. Det ble utdøvd mye "akriv personalpolitikk" mens vi ventet. hehe. Morsom men laaaang tur hjem.
Så nå har vi "fri", i allefall fra MGP frem til fredag:) Så nå er alle ukene mine nøye planlagt frem til langt ute i februar... Alle dagene har sine faste gjøremål:)Så nye oppdateringer kommer etter tirsdag.
Hei igjen:)
Her kommer en liten oppdatering fra turen Ørland - Bodø.
Fredag 10. januar var det igjen dags for å reise videre oppover i landet. Dagen begynte tidlig, veldig tidlig. I alle fall for meg som hele livet har vært oppe om natten! Kvart på 6 måtte jeg stå opp for å rekke flytoget mitt. Men dette gikk overraskende bra og jeg rakk det med god margin. Men lite viste jeg da at denne dagen skulle bli full av forsinkelser. Allerede på flytoget begynte forsinkelsene! Det fikk signalfeil rett før Gardermoen så vi ble stående der 15 minutters tid. Men det resulterte for min del bare i at jeg var på flyplassen ca samtidig med de andre tre, som kom med flybussen.
Vi kom oss fint gjennom sikkerhetskontrollen (til og med Michael gikk rett gjennom denne gangen!) og fant gaten vår. Her satt vi en stund og tullet om at i dag skulle vi ikke møte på ytterligere forsinkelser. Men den gang ei! ”Flyet er 30 minutter forsinket, vi har en teknisk feil”. Var noe med en vannlekkasje på flyet eller noe sånt. Så til slutt måtte vi bytte gate. Vi ventet ennå en halvtime, og etter ennå ett gate skifte var vi klare til å fly oppover.
Vi lå nå en time etter skjema, men gikk rett på flybussen, og hadde da bare en time å vente på fergen, så forsinkelsene før på dagen hadde ikke lenger noe å si egentlig. Hehe… Men tror du fergen gikk som den skulle? Nei da. På den var det en ledning som hadde frosset i stykker, så da måtte vi på ny vente, til de kunne skaffe oss en annen ferge. Noen av dere har kanskje lest artikkelen under, om at sminkefolkene måtte bli fraktet med helikopter for å rekke frem i tide? Det var i alle fall den samme fergen de skulle tatt, som vi skulle ta.
http://www.dagbladet.no/2010/01/08/kjendis/grand_prix/nrk/eurovision_song_contest/9832586/
Men vi kom oss til slutt hele til Ørland, så vi skal ikke klage! Turen ble bare litt lenger i tid, og vi fikk litt mindre søvn. Det første vi gjorde når vi kom frem var å prøve å starte bilene. Som du kan se på bilde under var de ganske frosne. Heldigvis startet de med en gang. Sengetøyet mitt var dypfrossent. Det samme var smøret og bananene jeg hadde i kjøleskapet. Bananene var helt svarte! Kafferestene jeg hadde i koppen var også så kalde at de hadde blitt til pulver, men jeg var likevel heldigere enn Andre som måtte spa ”cola-snø” ut av baggen sin. Så vi lot bilene stå å gå seg varme mens vi gikk inn for å se om vi fant noe å spise og se litt på prøvene.
Når vi kom tilbake til bilene var temperaturen gangske grei, men sengetøyet mitt var det noe annet med. Siden Michael har okkupert underkøya, lå jo mitt sengetøy klemt inne oppunder taket. Så det var jo fortsatt iskaldt!!! Det føltes på mange måter som å legge seg ute under snøen for å sove! Men det må ha ”tint” i løpet av den tiden jeg sov. For våknet ganske uthvilt, da showet var over og vi skulle stå opp for å fylle bilen igjen:)
Vi fikk etter hver fylt alle bilene, spist litt mat, og var klare for å sette kursen mot Bodø. Jeg skulle fortsatt kjøre nest bakerst, så jeg hadde noen som kunne veien og hvordan man kjører på ulikt føre foran meg, og noen bak meg i tilfelle jeg fikk noen problemer underveis. De passer godt på meg, hehe.. Trygt det! Føler jeg begynner å mestre dette ganske bra nå:) Men godt å vite at de er her for meg vist det er noe:). En veldig fin måte å ha opplæring på.
Michael skulle sitte på med meg, siden de regnet med det kunne være glatt og da var det bedre han holdt meg med selskap. Vi holdt på å le oss i hjel av radioen. Utrolig mye forskjellig og litt sær musikk det er på radioen på natten! Viste f. eks ikke at det fantes sååååå mye norsk musikk på norsk! Eller at de sendte så mye klassisk musikk! Så til slutt havnet vi på P3 så lenge signalene tillot det. Ellers var vi innom mye rart underveis! Hehe…
Veiene var småglatte, men greie. Det gikk kanskje litt saktere enn normalt. Innen døgnhvilen hadde vi kommet oss til Mosjøen. Det begynte å regne i det vi stoppet, så begynte å se litt skummelt ut for ferden videre. Må vi legge kjetting eller blir det ikke så ille?
Michael og jeg våknet ved midnatt, for var egentlig da vi kunne kjøre videre. Han gikk ut for å kjøpe seg noe å spise på, til ferden videre, men det var så glatt at han brukte 10 minutter på å gå 50 meter inn på stasjonen. Så når ingen andre hadde våknet ennå la vi oss igjen og håpet at all isen var borte til vi ble vekka. Hehe… men det ble den selvfølgelig ikke. Når vi ble vekket i 4 tiden av pappa og Andreas som ville kjøre videre (Andre hadde kjørt fra oss noen timer før), var det like glatt og 2 plussgrader. Så det var bare å få på seg kjeledressen og legge på kjettingene. Jeg hadde vanskelige ”lettkjettinger”, det viste seg at vi hadde fått dem litt for små, så da måtte vi legge vanlige tunge kjettinger. Men da skulle jeg være godt skodd for det glatte været:) Michael og jeg skulle kjøre først nå, men bensinstasjonen der vi hadde sovet lå i bunnen av en bratt bakke, så vi kjørte ett godt stykke tilbake, og tok god fart opp bakken. Så det gikk veldig bra. Litt blinkende gult lys var det i displayet, men så lenge man senker skuldrene, tenker at dette skal vi klare og synger med til radioen så går det bra.
Vi kjørte nok 30 – 40 mil med kjettingene på. Jeg er ikke helt sikker på hvor langt det er jeg, men hadde de på fra Mosjøen og helt ned i Saltdalen. Vi kunne kanskje tatt de av oppe på saltfjellet, men der var det ingen steder å stoppe. Men så ut som de faktisk var like hele når jeg tok dem av.
Michael og jeg har aldri vært så langt nord som vi var nå, så var litt stas å passere Polarsirkelen. Det stedet vi hadde som ”lengst nord rekord”, før nå var Namsos. Så Michael knipset masse bilder her, men kameraet glemte han igjen i Bodø, så bildene kommer senere:)
Nede i Saltdalen fikk vi endelig tatt av kjettingene! Her stoppet vi også og spiste, før det bar rett videre og helt frem til Bodø:) Veiene videre var bare litt glatte, og mye bare partier. Det ble egentlig barere jo nærmere vi kom. Men jeg skal innrømme at jeg var ganske lettet når jeg så Nordlandshallen, og ikke minst når bilen var parkert! Først da merket jeg egentlig at jeg kanskje var litt mer sliten av og hadde kjørt på glatta, enn på vanlig føre. Men var en super tur oppover, og jeg tror jeg lærte mye mer, om hvordan bilen kan oppføre seg på ulikt føre. Så det var egentlig en spennende tur.
Når vi hadde fått slengt bagasjen vår på hotellet og dusjet litt, møtte vi på Magnus kameraten til Michael ,og gikk ut og spiste og tok en øl. Var veldig koselig, men jeg var utrolig trøtt og sliten etter den lange turen. Så når jeg nærmet meg å ha vært våken nesten 24 timer, forlot jeg de andre, og sovnet som en stein tilbake på hotellet.
Hele mandagen var det bare å sløve! Gjorde vel egentlig ikke noe annet enn å spise, se på tv og henge med pappa og Michael når de endelig sto opp.
Tirsdagen var det tømming av bil. Jeg tømte faktisk hele bilen min alene (eller jeg fikk hjelp av bærehjelp, men dere skjønner hva jeg mener )!!! Så var litt stolt over egen prestasjon da, selv om det egentlig er jobben min! hehe… Men vi slo den forrige rekorden, så nå var alle 4 bilene tømt på ca 2 timer:)
Så var det bare å vente på flyet hjem. Så nå er skiltet skrudd på igjen, og pæren som gikk byttet, og alt er klart igjen for turen ned!!! Og at skilte hadde løsnet var faktisk ikke min feil, det hadde antagelig frosset i stykker…. Så nå kan de ikke ”mobbe” meg for dette mer. Hehe… Jeg rakk også å sende kort til Elisabeth og farmor og Pai. Elisabeth krevde det siden hun ikke hadde vært der før ho heller. Hehe. Så håper ho er fornøyd nå (det ble noe kortere enn denne oppdateringen, men resten kan du jo lese her:p hehe).
Jeg begynner litt å lure på om Norwegian ikke helt liker meg, for også denne gangen var flyet forsinket! Men vi kom oss hele til Gardermoen denne gangen også. Der hentet Fredrik oss. Mamma hentet oss i Sarpsborg og vips så var vi hjemme igjen. Mens vi ventet hadde vi god tid til å lese avisene. Og jeg må si at jeg synes det er bra at Erna Solberg nå setter fokus på dysleksisaken!!!! Stå på!
http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/politikk/dysleksi/hoyre/skole/9855507/
Kjenner at jeg får veldig lyst å gå videre enten med spesialpedagogikk eller master når jeg leser sånne ting. Men vi får se hvor man havner til slutt. Trives veldig godt med livet sånn det er akkurat nå:)
Håper dere alle sammen har det bra:) Kommer nok en ny oppdatering på tirsdag eller onsdag! Enn så lenge skal jeg øve med Soundstorage, spille inn den ene linja jeg mangler og slappe av litt før vi skal fly opp igjen i morgen.
Da var det tid for ny oppdatering:)
Fredag 15. januar bar det ut på tur igjen. Først med tog til Oslo, og videre med flytoget. Hele tiden satt vi å ventet i spenning ”Er det noen forsinkelser i dag da?”. Denne gangen skal vi ikke ha det!!! Alt gikk etter planen, og vi kom på flyet når vi skulle. Men det lettet ikke før etter 30 min etter at det egentlig skulle, men likevel landet vi ca når vi skulle i Bodø, så vi kan vel ikke kalle det forsinkelse denne gangen:)
Resten av kvelden var veldig koselig. Vi var ute på Public sammen med mange av de andre. Vi skulle jo holde oss våkene så lenge vi kunne denne natten, så vi kunne sove hele dagen frem til etter show. For da skulle vi være uthvilte og klare for den laaaaange veien fra Bodø til Skien. Det å holde seg våken gikk ganske bra. Og jeg sov i alle fall helt til syvtiden neste kveld. Da fikk jeg besøk på rommet mitt av Michael og Magnus (kammeraten hans). Vi satt bare og snakket tull og ventet på at vi skulle spise. Etter det bar det videre til Nordlandshallen, og etter litt venting fikk vi fylt bilene. Gikk overraskende fort denne gangen egentlig. Var bra folk som hjalp oss!!!
Men jeg må si unnskyld til Willy og dere andre som jeg egentlig skulle på 90-tallsparty med den fredagen! Er veldig lei for det, men jeg kunne ikke vite på nyttårsaften når vi planla, at vi skulle reise fredag i stede for lørdag. Men jeg lover at vi tar det igjen!!! Håper dere hadde en fin kveld selv om det ble en mer ”vanlig” fest.
Så bar det nedover i landet igjen. Denne gangen med tanker som: ”Hvordan blir denne turen? Blir det som oppover? Må vi legge kjettinger på vei nedover også?”. Men det gikk overraskende bra. I forhold til turen oppover var det ikke glatt i det hele tatt. Eller du kjente det litt stedvis, men det var ingenting i forhold. På første kjørepasset kom vi oss til Steinkjer. Her stod vi 9 timer før vi kjørte ti nye timer og kom oss til bensinstasjonen ved Sharif’s dekksenter. Herfra var det bare rett ned til Skien. Vi var fremme i tolvtiden på kvelden mandag. Så da ble det ennå flere timer med søvn, før kl ble 10 tirsdags morgen, og vi på ny skulle tømme! hehe
Vi satte på ny, ny rekord på tømming av bilene!! Nå er vi nede i 1 ½ time faktisk, men for meg føltes det lenger. Pappa og Michael tok nå over litt av styringen på min bil, så da ble det mindre jobb på meg. Men med tiden tør jeg ta styringen selv, selv om de er der. Hehe. Blir litt tøffere for hver uke tror jeg. Håper i alle fall det. Selv om mange av dere mener jeg er tøff som tørr å kjøre den bilen. Men som jeg skrev til Siri: ” Har hørt den mye i det siste. Men jeg er jo nesten vokst opp i en sånn bil. Hehe. Men synes det er veldig gøy:)”
Men siden vi var så raske med å tømme rakk vi fint hjem til Soundstorage øving denne uken. Hadde egentlig en veldig bra øving:) Håper den i dag blir like bra. Og at det fortsetter sånn videre utover året:D
Er ikke så mye mer å skrive om denne turen egentlig. Ble mest soving, kjøring, soving, kjøring. Michael og jeg ble kanskje litt lei hverandre til slutt, men så fort vi kom hjem og ut av bilen, og fikk noen minutter hver for oss, var vi like gode venner igjen. He he, men er vel sånn det skal være med søsken.
Kommer nok en liten oppdatering igjen etter helgen. Men da skal vi bare fra Skien og hjem, også ned til Sarpsborg på tirsdag. He he, så ubegrenset hvor mye det kan bli å skrive om.
